..er tatt. Gjemmestedet ble avslørt. Fortiden innhentet ham og han har allerede betalt prisen for sine ugjerninger han sier han har ansvar for. Betalt her på jorden.
Vi kan skjønne at amerikanere, som fikk sine liv personlig berørt av katastrofen "11.september," pustet lettet ut. Og til og med jublet da nyheten om hans død ble gjort kjent. Selv om deres jubel nok kunne virke noe grotesk på nordmenn.
Men burde han ikke vært grepet og stilt for en domstol? Har ikke alle mennesker krav på å få lagt frem sin sak når de er anklaget for grove lovbrudd? En rettferdig domsbehandling så langt det lar seg gjøre? Var det rett å myrde ham? Han representerer ingen stat som noen kan gå til krig mot. Han er en person. At verden nå skal bli et tryggere sted for alle er heller ikke sikkert selv om Osama er borte. Tiden vil vise.
torsdag 12. mai 2011
onsdag 13. april 2011
Bokbrenning
Pastor Jones besluttet i fjor at han ikke ville brenne Koranen likevel, etter at selveste Presidenten hadde anmodet ham om å la det være; ettersom amerikanske liv ville stå i fare for å bli drept i midt-østen. Vel tror vi fullt og fast på ytringsfriheten. Men enda mer vil vi holde frem visdom og kjærlighetens ytringsforrett.
Nå har pastor Jones likefult gjort alvor av sine trusler. Han har "holdt dom" over muslimenes hellige bok og brent den. I all offentlighet. Konsekvensene kjenner vi til. Siri Sunde var en av dem som ble drept da en del muslimer i Afghanistan lot sin vrede gå ut over uskyldige mennesker. Det er nå satt en pris for Jones' hode i Florida.
Jeg vil ikke anbefale å brenne andres bøker uten tillatelse. Ei heller egne bøker som andre verdsetter mer enn sitt liv. Det er mangel på respekt og mangel på kjærlighet. Og mangel på visdom i hjertet. Egne bøker og annet derimot må man gjerne brenne eller kvitte seg med dersom man har behov "for å rydde opp i saker og ting". Særskilt det som har et nedbrytende inhold.Og flere kristne trenger kanskje å rydde opp som de første kristne: "Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble tilsammen 50.000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt." (Apostelenes gjerninger, 19,18-20)
Nå har pastor Jones likefult gjort alvor av sine trusler. Han har "holdt dom" over muslimenes hellige bok og brent den. I all offentlighet. Konsekvensene kjenner vi til. Siri Sunde var en av dem som ble drept da en del muslimer i Afghanistan lot sin vrede gå ut over uskyldige mennesker. Det er nå satt en pris for Jones' hode i Florida.
Jeg vil ikke anbefale å brenne andres bøker uten tillatelse. Ei heller egne bøker som andre verdsetter mer enn sitt liv. Det er mangel på respekt og mangel på kjærlighet. Og mangel på visdom i hjertet. Egne bøker og annet derimot må man gjerne brenne eller kvitte seg med dersom man har behov "for å rydde opp i saker og ting". Særskilt det som har et nedbrytende inhold.Og flere kristne trenger kanskje å rydde opp som de første kristne: "Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble tilsammen 50.000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt." (Apostelenes gjerninger, 19,18-20)
mandag 21. februar 2011
Dette må jeg gjøre før jeg dør
.. atter et program som fengsler mange av TV 2' seere for tiden. Tore Strømøy hjelper mange mennesker med å få oppfylt sitt livs drøm - før de dør. Drømmer de ikke ville klart å få oppfylt på egen hånd, uten at noen hadde hjulpet dem.
Fredrik Skavland skrev også en bok for noen år siden om 101 ting å gjøre før en dør.
Her er det også mange gode, kreative forslag. Vi lever tross alt bare en gang, så det gjelder å få mest seg mest mulig. Strengt tatt vet vel ingen av oss hva vi rekker, for hva morgendagen bringer kjenner heldigvis ingen av oss
Jeg tenker at det er i hvert fall en ting som er viktig å gjøre før jeg dør. Å ta i mot Jesus Kristus. Kan vel noe egentlig være viktigere? Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør."
Hva er det viktigste du gjør - før du dør? Når skal du gjøre det?
Fredrik Skavland skrev også en bok for noen år siden om 101 ting å gjøre før en dør.
Her er det også mange gode, kreative forslag. Vi lever tross alt bare en gang, så det gjelder å få mest seg mest mulig. Strengt tatt vet vel ingen av oss hva vi rekker, for hva morgendagen bringer kjenner heldigvis ingen av oss
Jeg tenker at det er i hvert fall en ting som er viktig å gjøre før jeg dør. Å ta i mot Jesus Kristus. Kan vel noe egentlig være viktigere? Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør."
Hva er det viktigste du gjør - før du dør? Når skal du gjøre det?
Hvem tror du at du er?
.. er blitt en populær serie på NRK i beste sendetid, søndags kveld. Her får kjente norske menn og kvinner svar fra kvalifiserte slektsgranskere og historikere på spørsmål de har om sin egen slekt. Hvor kommer jeg fra, hvorfor er jeg den jeg er. Kan slektens historie fortelle kanskje meg noe om det og gjøre min indentitet tydeligere? Mange er blitt overrasket over det de finner ut. På godt og vondt. Det finnes noe bra og mindre bra i de fleste slekter.
På radioen i dag sa de at slektsgranskning er blitt dobelt så populært etter at serien ble lansert på TV. Til og med på kirkens kontor merker vi økt pågang fra mennesker som søker opplysninger om slekten sin. Kanskje kan kirkebøkene gi svar?
Hvem tror du at du er?
Selv er jeg glad for at jeg i tillegg til på vite noe om min egen families historie opp gjennom tidene - også kan finne min identitet i Guds familie. Det gir stor trygghet og glede! Han som har skapt meg er min himmelske Far. Jeg tilhører i hans familie og har fått en plass i hans familie ved troen på Kristus.
Apostelen Johannes skriver noe om hvem de troende kan identifisere seg med. Og ikke bare det. Han kan til og med avsløre noe av fremtidens historie for oss!
" Mine kjære, nå er vi Guds barn og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når Han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik. For vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, likesom Kristus er ren." (1.Joh.2-3)
Hvem tror du at du er?
På radioen i dag sa de at slektsgranskning er blitt dobelt så populært etter at serien ble lansert på TV. Til og med på kirkens kontor merker vi økt pågang fra mennesker som søker opplysninger om slekten sin. Kanskje kan kirkebøkene gi svar?
Hvem tror du at du er?
Selv er jeg glad for at jeg i tillegg til på vite noe om min egen families historie opp gjennom tidene - også kan finne min identitet i Guds familie. Det gir stor trygghet og glede! Han som har skapt meg er min himmelske Far. Jeg tilhører i hans familie og har fått en plass i hans familie ved troen på Kristus.
Apostelen Johannes skriver noe om hvem de troende kan identifisere seg med. Og ikke bare det. Han kan til og med avsløre noe av fremtidens historie for oss!
" Mine kjære, nå er vi Guds barn og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når Han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik. For vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham, renser seg, likesom Kristus er ren." (1.Joh.2-3)
Hvem tror du at du er?
onsdag 2. februar 2011
"Arnstein: du er tjukk"
Det var det som ble sagt. Ikke bare det. Han var var alltid knall rød i kinnene. Det irriterte at han alltid smattet i matpausen. Dessuten luktet han. Nesten hver dag. Og de lo noen ganger når han løpte med sin vaggende stil. For det hendte han spilte fotball med oss andre.
Alt dette hørte jeg. Ofte tydelig. Hvor mye hørte han? Elevene i min klasse på barneskolen var ikke særlig hyggelig mot Arnstein.
Om han var overvektig, er det noen grunn til mobbing?
Om han var rød i kinnene var det noen grunn til mobbing?
Om han smattet, var det noen grunn til å plage ham?
at ting var som det var; skjønte jeg senere var ikke hans feil.
Jeg tenkte ikke mye på det før. Hvorfor gjorde jeg ikke det? Men jeg har tenkt mye på det senere. Jeg var uskyldig i dette. Jeg kan ikke huske at jeg mobbet. Eller var jeg egentlig medskyldig?
Jeg tenkte ikke så mye over, så vidt jeg kan huske; at da vi begynte på ungdomsskolen fulgte han ikke klassen videre. Med skam må jeg innrømme at jeg ikke den dag i dag vet hva som skjedde. Hvor han fortsatte sin skolegang. Vi hadde litt kontakt i ungdomsårene, men snakket aldri om det som skjedde.
Bergen Tidendes redaktør skrev en artikkel om sin egen mobbeerfaring på skolen siste lørdag i januar. "Lærer Bjørndals metode" het den. Hun beretter om hvordan hun og tre andre elever ble tatt til side og strammet kraftig opp. Ikke fordi de hadde mobbet. Men fordi de ikke brukte sin innflytelse og popularitet i klassen til å stopp hetsen mot Else. Nettopp.
Dette er et så stort samfunnsproblem at tidligere statminister Kjell Magne satte det skikkelig på dagsorden. Og Jens har fulgt opp på en fin måte.
For det er ikke bare barn som mobber. Kanskje du har opplevd det?
Den viktigste årsaken til sykefravær på norske arbeidsplasser er at folk ikke trives. Hvor mye av dette er relatert til mobbing?
Systematisk nedrakking, utestengelse fra sosiale fellesskap, grenseoverskridende og uønsket seksuell oppmerksomhet, fratakelse av arbeidsoppgaver og bevisste utelatelser fra møter hvor beslutningene tas? Det er mye man kan gjøre om man vil støte andre ut eller være nedlatende. Og det skjer. Hver dag. Folks selvrespekt brytes ned. Så til de grader at de blir syke av det.
Paulus sier noe meget praktisk i Romerbrevet kap. 15: "Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til det beste for ham, og som tjener til å bygge opp."
til det som tjener til å bygge opp...
Det har sin pris å stå opp. Jesus betalte prisen for oss. Livet Han kaller oss til krever at de som kjenner seg sterke og trygge står opp for de som trenger det. Ingen skal mobbes. Det er djevelens verk. Det skal ikke få gå ubemerket hen når jeg er tilstede. Jeg håper det. For meg selv. fra i dag av.
Det er godt om du er blant dem som "kjenner seg sterk." Hva kan du bruke det til?
Hvem trenger deg, din støtte og omsorg på din arbeidsplass?
Alt dette hørte jeg. Ofte tydelig. Hvor mye hørte han? Elevene i min klasse på barneskolen var ikke særlig hyggelig mot Arnstein.
Om han var overvektig, er det noen grunn til mobbing?
Om han var rød i kinnene var det noen grunn til mobbing?
Om han smattet, var det noen grunn til å plage ham?
at ting var som det var; skjønte jeg senere var ikke hans feil.
Jeg tenkte ikke mye på det før. Hvorfor gjorde jeg ikke det? Men jeg har tenkt mye på det senere. Jeg var uskyldig i dette. Jeg kan ikke huske at jeg mobbet. Eller var jeg egentlig medskyldig?
Jeg tenkte ikke så mye over, så vidt jeg kan huske; at da vi begynte på ungdomsskolen fulgte han ikke klassen videre. Med skam må jeg innrømme at jeg ikke den dag i dag vet hva som skjedde. Hvor han fortsatte sin skolegang. Vi hadde litt kontakt i ungdomsårene, men snakket aldri om det som skjedde.
Bergen Tidendes redaktør skrev en artikkel om sin egen mobbeerfaring på skolen siste lørdag i januar. "Lærer Bjørndals metode" het den. Hun beretter om hvordan hun og tre andre elever ble tatt til side og strammet kraftig opp. Ikke fordi de hadde mobbet. Men fordi de ikke brukte sin innflytelse og popularitet i klassen til å stopp hetsen mot Else. Nettopp.
Dette er et så stort samfunnsproblem at tidligere statminister Kjell Magne satte det skikkelig på dagsorden. Og Jens har fulgt opp på en fin måte.
For det er ikke bare barn som mobber. Kanskje du har opplevd det?
Den viktigste årsaken til sykefravær på norske arbeidsplasser er at folk ikke trives. Hvor mye av dette er relatert til mobbing?
Systematisk nedrakking, utestengelse fra sosiale fellesskap, grenseoverskridende og uønsket seksuell oppmerksomhet, fratakelse av arbeidsoppgaver og bevisste utelatelser fra møter hvor beslutningene tas? Det er mye man kan gjøre om man vil støte andre ut eller være nedlatende. Og det skjer. Hver dag. Folks selvrespekt brytes ned. Så til de grader at de blir syke av det.
Paulus sier noe meget praktisk i Romerbrevet kap. 15: "Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til det beste for ham, og som tjener til å bygge opp."
til det som tjener til å bygge opp...
Det har sin pris å stå opp. Jesus betalte prisen for oss. Livet Han kaller oss til krever at de som kjenner seg sterke og trygge står opp for de som trenger det. Ingen skal mobbes. Det er djevelens verk. Det skal ikke få gå ubemerket hen når jeg er tilstede. Jeg håper det. For meg selv. fra i dag av.
Det er godt om du er blant dem som "kjenner seg sterk." Hva kan du bruke det til?
Hvem trenger deg, din støtte og omsorg på din arbeidsplass?
Abonner på:
Innlegg (Atom)